31.8.10

Jøss, hva skjer'a?!

Enda ett mønster! 2 på to dager? Jeg er ikke helt trygg på at de er uten skrive- og slurvefeil når det går så fort, men til gjengjeld er dette gratis ... og da senker vi skuldrene og kravene litt, ikke sant?


Dette er mønsteret på ekornsokker for små føtter. Jeg strikker til en arbeidskamerats jenter, og siden jeg tilpasser til dem tenkte jeg at jeg kunne skrive det ned samtidig. Jeg var så heldig at jeg fikk låne ekorndiagrammet til Steph og Hope på Ravelry, i dette tilfelle til Steph. Voksenutgaven som er på trappene - også det gratis - bruker seg av Hope sin redigerte utgave av Stephes ;)

Jeg har strikka barneutgaven (str. 10-12 år) i sokkegarnet Silja (et garn jeg sjøl ikke likte) på pinner 2,75 mm. Mønsteret er tå-opp, men det må være det enkleste i verden å snu disse sokkene? Hælene er forkorta rader/short rows - en hæltype jeg har fått veldig sans for.

Vær så god!

29.8.10

Nytt sokkemønster

Her går det unna, enda et mønster - og det bare 2 måneder siden sist!

Sokkene Patchwork
Helt ærlig? Det tar tid å skrive mønstre, til og med de enkle. Ikke at jeg syns disse er enkle, jeg tror man skal være en erfaren sokkestrikker før man legger ut på disse: De er strikka tå-opp, bruker forkorta rader (short rows) i hælene, og hælene er mønsterstrikka som strikkes fram og tilbake - altså med mønster på vranga.

Men ellers - de strikkes på pinner 2,5 mm så det går fort unna. Sjøl har jeg brukt Bugga!
og sokkegarnet til Fiberphile - litt usikker på hvilket norsk sokkegarn det tilsvarer?

Prisen er 20 kr. hvis du har lyst til å prøve deg på dem. Ingen blodpris med andre ord :D

20.8.10

Pinneguri gjør enda mer hun ikke kan

Det hele starta med at jeg ikke fikk til å sy på pene baksider på babyteppene mine. Og så fikk jeg ny symaskin, og likevel fikk jeg ikke til en pen bakside. Enda det beviselig er mulig.

Men alle trenger et frø, i fuktig jord vil det spire.
Som da jeg så at Mari fra Mange Vrange skulle ha sømkurs i skjørt for nybegynnere - det var det som skulle til for meg. Og best av alt var at det var midt i Oslo, og at lokalet var tilrettelagt for oss uten bil: Mari lånte ut symaskiner.
Vi var fire studenter, for Mari er seks fullt så det er ikke lett å lure seg unna i mengden når alt går galt.
For det gjør det. Ikke for de andre på kurset, for meg, men mer om det seinere.

Måle til skjørtet
Kurset gikk over tre kvelder, mandag tom onsdag. Noe i hvert fall vi på dette kurset syns var veldig lurt. Da beholdt man entusiasmen fra dagen før, og det var lettere å huske hva man hadde holdt på med.

Og fordelen med å være så få er helt opplagt: Vi fikk Maris oppmerksomhet med engang vi trengte den.

Første dagen var teori og tegning av formen på skjørtet.

Klippe opp papirmal
Andre dagen var klipping og sying av de de store delene. Passet skjørtet, eller var det for stort, for lite? 

Tilpasse formene våre
Og tredje kvelden var tilpasning og fiklearbeide som sømmer på baksiden, glidelås, belegg, lommer ... og jammen trengte vi ikke alle de 12 timene vi hadde til rådighet.

Dessverre heldigvis har jeg ikke fått tillatelse av fjerdedama som var på kurset til å vise bildene av oss i de endelige skjørtene her på bloggen, men jeg kan love dere at det var tre fantastiske flotte skjørt; de satt som de skulle på alle tre. 
Det fjerde, vel, la meg si det sånn: Hadde dama som skulle bruke det vært 62 år og besøkt tante Tulle på tuberkulosesanatoriet på 50-tallet (det vanlige femti-tallet, ikke det kule, retro-femtitallet) så ville skjørtet vært ypperlig.

Men jeg er blitt en racer på å sy baksider på babyteppene nå da :D

17.8.10

Striper får føttene mine til å se tykke ut

... men verre er det at jeg ikke har visst hva en short rows-hæl er.

Jeg deltok i Sock Knitters Anonymous sokkemysterie (man får 1 ny mønsterdel i uka over en måned) i juli, og dette er den første sokken ferdig. Og så gjorde meg noen oppmerksom på at det var noe galt med hælen, den var ikke fullført.
- Men hvis den passer ..., passet de på å legge til.

Mystery socks SKA
Og det gjør den, men det var et pinelig øyeblikk. Jeg trodde jeg visste hva short rows-hæl var, jeg.
I stedet for å strikke den andre sokken (de er strikka i Wollmeise og jeg begrenser strikking med det garnet for tida) fant jeg meg et enklere par. Og et mønster jeg hadde i strikkekøen min, Vellamo (på engelsk her) av kreative Taina Anttila. 

Sokkene Vellamo
De er strikka i Skinny Bugga! Southern Green Stingbug og Nude, på pinner 2,5 mm. Jeg har ikke modifisert mønsteret i det hele tatt, men nå som jeg kjenner hæltypen kan jeg strikke den noe mer tidspassa foten min neste gang - de er blitt i minste laget. Ellers anbefales mønsteret på det varmeste :D

Du kan selvfølgelig denne metoden. Men hvis ikke, og du har behov for lyst til å lære denne teknikken så anbefales denne bloggposten.

12.8.10

Let og du skal finne

There is nothing like looking if you want to find something, sa Thorin i Hobbiten. Det er itjnå som kjem ta seg sjøl, kan det vel oversettes med?  

Jeg fikk et nøste med Bjørne lanolingarn tilsendt i posten, fra Sjølingstad Uldvarefabrik i Mandal. Hva kan man bruke et nøste lanolingarn til? Bortsett fra bleiebukser? Jeg tenkte laonolin ville være bra for hendene så jeg tenkte votter umiddelbart *)

Og sånn kom det seg at jeg har laget en vott som heter Sjølingstad. Siden jeg ikke har spurt Sjølingstad om de ønsker en vott oppkalt etter seg, så er det mulig jeg etter hvert bytter til Mandal i stedet (de har ikke noe de skulle sagt ;p). 

Votten tar form
Votten strikkes ovenfra og ned, en ny teknikk for meg og en som jeg er veldig fornøyd med - votten sitter som et skudd. Jeg føler virkelig den er bedre tilpassa hånda mi enn votter som strikkes andre veien. Grunnen er at det aldri er noe tvil om lengden mellom tuppen av fingrene og åpningen til tommelen. Når man strikker nedenfra er jo grunnregelen at man begynner å felle til avrunda ved toppen av lillefingeren. Men pga varianter som garn og pinnestørrelse blir det alltid bare cirka likevel.  

Når dét er sagt, jeg er ikke helt hundre prosent fornøyd med votten, så den må sies å være under bearbeidelse.

Oversiden av votten med bølger, båt og kråke
Jeg ønska å finne noe som representerte Mandal. Da jeg googla det var det enkelte ting som gikk igjen: båt, sjø og hvite trehus. Egentlig ville jeg ha med en måke, men ingen liker måka så jeg tok med en kråke i stedet (ikke spør om sammenhengen ...). Siden garnet er relativt tykt (jeg bruker Finull som kontrastfarge) måtte de hvite trehusene ofres - enda så små de er.

Undersiden med sand-/strandmønster
Mønsteret i håndflata er så strand (for meg) som det er mulig å få det. Tommelen har fått et litt slapt mønster så det skal jeg forandre til sandmønster på neste par. 
Jeg jobber videre ...

----
*) Sånn er det ikke nødvendigvis, at lanolin er bra for hendene til alle som bærer lanolinvotter. Noen får eksem av dem så man skal være litt obs.

11.8.10

Om å lytte til strikking

For en stund siden hadde jeg en temmelig krass og negativ omtale av forskjellige podcaster der ute. Det vil si, det er ikke alle podcaster som passer meg, var vel egentlig kjernen i posten. Jeg personlig har ikke lyst til å høre om flytting, oversvømmelse, familieforøkelse, bryllup eller reiser - så vidt det ikke også handler om strikking. Eller garn.

Men det fins podcaster som handler bare om strikking/garn/spinning, det er de podcastene
som passer meg.

Og først av alt, det er nå kommet en norsk podcast, yuhuu!

All ære til Silja og Marianne og deres Ullstund, og deres første sending nå i august 2010. Jeg føler det er banebrytende, og jeg gleder meg til å høre deres 100. sending om noen år.
Hva jeg ønsker å høre mer om? Litt mindre generelt og litt mer spesifikt. Og - jeg håper (krysser fingreogtær!) at Silja tar med seg en lydopptaker til  strikkefestivalen i Tannanger, og Marianne til spinnetreffet!

Andre norske har vi ikke, men det fins heldigvis endel gode utenlandske.

Round the Twist er en videoblogg som publiseres ukentlig, vanligvis på torsdager her i Norge. Hun snakker bare om det jeg ønsker å høre, i tillegg til at hun tar med seg kamera når hun reiser til ullfestivaler. Hun summerer opp det hun har strikka og spunnet på den siste uka, og det hun har planer om.

Amerikanske WonderMike har også noen videosnutter, men først og fremst en vanlig podcast. Full av humor og god musikk! Og strikking!

Mor og datter-podcasten Knitmoregirls er også virkelig blant det ypperste i sin kategori. Jeg liker veldig godt hvordan de har delt opp sendinga i forskjellige segmenter med hver sin hovedtittel. Det gjør det lett å navigere rundt.

KnitPicks' Podcast er en halvtimes sending, nesten ukentlig, som veldig ofte intervjuer designere eller mennesker med tilknytning til ett eller annet tema de har. Jeg liker den veldig godt.

Never Not Knitting er veldig sjarmerende, og min finger ned i en side av strikking som jeg i veldig liten grad er del av: Yngre strikkeres interesser. Dukker, mote, enkel men effektive og moderne plagg.

Manic Purl - pleide å ha en fin podcast, men det siste innlegget var i mars. Noen som vet hva som skjer der? Uansett, arkivet er der og er verdt å lytte til! 

En britisk podcast som jeg oppdaga i sammenheng med Knit Nation i London i forrige uke, er Hoxtonhandmade. Det er kanskje den morsomste strikke-podcasten jeg har vært borti, og bare på én episode har hun klart å fange min interesse - for ever! 

Hvis du ønsker å finne flere så er det enklest å gå inn i iTunes og søke på knitting - det kommer mye opp. Jeg har lytta til et tjuetalls andre, men de har ikke gitt meg så mye som de ovennevnte. Har du noen du bare MÅ lytte til ukentlig? Legg igjen en lenke i kommentarfeltet, da vel?

9.8.10

Shetlandsgenser

Nei, litt misvisende tittel, det der, men det er i hvert fall en genser i shetlandsull. Tilpassa meg og min fasong.Den er superlett, tynn og fin å ha over en bomullskjorte om vinteren. Blondedetaljene rundt hals, hender og hofte gjør litt ut av en ellers kjedelig genser. Felling og opplegg i livet gir den fasong.

Genseren er strikka ovenfra og ned, og egentlig bør det være en genser som fint kan brukes som grunnmodell for andre gensere, med annet mønster, med flere farger, med fletter ...

 Vinterens favorittgenser?
Mønsteret er Grapevine (Ravelry-lenke) av Heidi Kirrmaier.
Garnet er Shetlandsull av BC Garn - et garn jeg ikke kan få skrytt nok av!
Pinnene er 3 mm, og den veier 244 gram.

Jeg har modifisert mønsteret litt: Jeg har lagt til blondekant ved hoftene og rundt hendene, i tillegg til at ermene er litt a-forma. Og jeg har lagt til litt lengde nederst på kroppen fordi jeg tenker den vil krympe litt.
Fordi garnet er noe tynnere enn det anbefalte strikka jeg bare en størrelse større enn planlagt, jeg strikka XL.

Anbefales på det varmeste, både garn og mønster!
----
PS: Noen som lurer på hvordan det går med "Wollmeise-fingeren" min? Tenkte vel det, men jeg skal likevel fortelle ... såret på fingeren er neste borte etter at jeg først ikke strikka med Wollmeise en ukes tid, og deretter nå tar det sakte opp - med hanske på hånda.

7.8.10

Etterlysning

Jeg fikk en forespørsel om jeg kjente mønsteret på en vott, se bildet under. Jeg kjenner det ikke, er det noen som vet noe om det?

 
Med bildet fulgte en forklaring om at de var kjøpt i Riga.

5.8.10

Instant satisfaction

Strikking er så mangt, ikke sant? Jeg mener, noen ganger er det ganske kompliserte saker, som man bruker mye tid på og som blir liggende (på vent selvfølgelig) en stund.
Og så har man de tingene som strikkes opp raskt og effektivt over noen dager, kanskje et par uker.

Men så fins det de prosjektene som strikkes opp i løpet av et par timer også.
- Hva, fins dem? roper du kanskje ut.
-Ja, jeg har funnet meg et sånt.

Høggbert trodde først det var en sovepose han kunne ha med på leirskole i høstferien, men så feil kan han ta. Det er nemlig ...

Nei, Høggbert, helt feil

... en iPhonekondom *)

iPhonekondom
Jeg brukte Koigu, la opp 38 m med Judith's Magical Cast On (mitt forsøk på å lage en video på denne måten å legge opp) på pinner 2,5 mm, og strikket den 12 cm høy med Magic Loop.
Sånn ser bunnen ut når man legger opp nedenfra.

Fin bunn
Når man har lagt opp 19 masker på hver pinne kan man når som helst bytte til strømpepinner. Eller som meg, fortsette å strikke med rundpinner helt opp.

Magic Loop
På toppen strikkes et par-tre centimeter med vrangbord, 1 rett, 1 vrang.

Ikke sant, Høggbert?
Andre som har strikka iPhonekondom, kanskje litt mer avansert enn denne? Lag en lenke i kommentarfeltet da vel?
Og andre med forslag til timesprosjekter?
---------------
*) Jo, jeg er klar over at andre bruker begrepet kondom annerledes enn jeg gjør her, men det er jo ikke sånn at det alltid er dem som har rett ;) 

1.8.10

Uoriginal - og kanskje stolt av det?

Med fare for å gjenta meg sjøl, vi står på kjempers skuldre, alle vi strikkere. Vi er i en lang tradisjon og det skal godt gjøres å finne opp noe nytt, samme hvor mange rettighetsdebatter vi har.
Sjøl kan jeg ikke tenke på en eneste ting jeg har gjort som har vært helt og totalt mitt eget, fra form til bruksområde til fargevalg ... ?

Irmelin har vært på besøk i Mandal, og dytter vennlig til meg for å fortelle at noen der har strikka sjalet mitt i deres lokale garn.
Vakkert sjal ;D
Og jeg har fått en forespørsel fra Sverige om sjalet mitt kan brukes i en opplæringssammenheng. Jeg føler ikke noe tilhørighet til dette sjalet, jeg fikk låne diagrammet av Rauma og jeg eksperimenterte med en form som mange, mange før meg hadde gjort.

Forskjellen mellom disse to er at de ene spurte, de andre ikke, men ellers er det ikke noe problem. Jeg liker som alle å få klapp på skulderen for mitt bidrag, men mønsteret er ellers gratis og alle som ønsker det må gjøre akkurat som de vil med det - uten å gi meg beskjed. Jeg vet det er mange designere som har et mer formelt krav til sine mønstre, det burde være greit at vi er forskjellige. Men det er hyggelig å få beskjed :D

Og det var veldig hyggelig av Irmelin å se meg sjalet mitt, ta bilde og gi meg beskjed. Og Sjølingstad Uldvarefabrikk, det er et veldig vakkert sjal noen hos dere har strikka!

Og lageret økte …

Eller lager? Er det noe hyggelig ord for alt det vakre garnet jeg har hjemme?  Mens jeg tenker litt mer på det ordet kan jeg fortelle om d...