29.6.14

Hæ? Jeg skjønner ikke problemstillinga.

Det er så mye snakk om sosiale mediers slagside. At det skal så lite til for at det blir åpne krangler, at folk misforstår og blir sure. Jeg lurer kanskje på om det er fordi man er litt fersk, eller kanskje man blir mer råskinna etter hvert? I hvert fall husker jeg at jeg var mye mer sår for folks kommentarer tidligere. Bare tonen var nok til å holde meg unna et forum i månedsvis. No names, heheh.

Nå som jeg skriver mønstre og er helt åpen for folks innspill og meninger opplever jeg tvertimot at jeg er overraska over folks vennlighet. Jeg veit jo før jeg publiserer at det vil dukke opp spørsmål, både om at noe er feil og at noe er uklart skrevet. Som alle som publiserer mønstre hater jeg feil i mine egne mønstre, og når jeg ikke publiserer alle jeg har mulighet til så er det fordi jeg ikke orker å oppleve meg sjøl som mislykka der og da. Hvem orker vel det?
Dette er jo jobben min, og jeg ønsker at mønstrene mine skal være perfekte. Jeg jobber med at sånn blir det som oftest ikke, men jeg er ikke noe annet enn et menneske, jeg heller.

Men - det er altså ikke på grunn av stygge kommentarer. I hvert fall ikke som jeg har fanga opp. Og i hvert fall aldri i brevs form.

Sant, nordmenn (norske strikkere) er veldig direkte i tonen sin. Jeg kan få e-postbrev som:
Det mangler 2 masker på omgang 4 før sauediagrammet i sauemønsteret ditt, hva gjør jeg nå? Cathrine
(Fiktiv person, reelt e-postbrev)
Da må jeg selvfølgelig skrive tilbake å spørre hvilket mønster hun snakker om, og hvor mange masker hun har. Men jeg opplever ikke spørsmålet som vondt ment, sarkastisk eller negativt - bare utslag for at nordmenn ikke driver med krimskrams. Hun var sikker vestlending ;)

Stort sett åpner folk med et hei og tusen takk og jeg er i gang med… og det er noe jeg ikke skjønner og har du tid til å hjelpe meg.

Skjønner du hva jeg mener? Her har folk betalt for et mønster som burde vært perfekt, og så er de vennlige.
Det fins ett unntak, det gjør det alltid ikke sant. Under ett av mønstrene mine på Ravelry står det at jeg aldri skulle tatt betalt for et så dårlig mønster. Den gjør litt vondt etter at jeg har jobba så hardt med det, men hen gir vel egentlig uttrykk for den frustrasjonen som mange føler, og som blir så synlig på sosiale medier. Men med tanke på hvor mange som kunne gitt uttrykk for det samme, og ikke gjør det, så lever jeg fint med det.

Så for meg er sosiale medier 5000 hyggelige kommentarer og 1 mindre hyggelig. Det er ikke noe dårlig regnskap :D 

21.6.14

Å steke?

Med fare for å lyde som en besserwisser så må jeg bare få oppklare en svært utbredt misforståelse. Mange norske strikkere oversetter det engelske ordet steeking med - steeking. Og så mener de å klippe opp et strikkeplagg med en hekla kant. På godt norsk heter steeking klipping (i strikketøy).

To steek på engelsk betyr å klippe opp, det vi på godt norsk kaller en klippekant. Det fins to hovedmetoder for klippekant:
1) klippe i rein ull (shetlandsull for eksempel, med mye "hemper" i ulla som holder seg sammen, Raumgarns Finull og Malsen og Mors Shetland Soft er gode eksempler) - da kan man klippe rett i uten verken symaskinsøm eller annen støttesøm. Da vil man ofte vende sårkanten inn og under klippekanten, så det blir tre lag med stoff ved kanten som klippes. Siden denne ulla som oftest er veldig tynn er det ikke et reelt problem at det er tre lag.
2) klippe mellom to støttesømmer (som kan være sydd på symaskin eller som mora mi gjorde det, med fine sting med nylontråd). Da kan man sy klippekanten inn på baksiden, med attersting. Sårkanten kan skjules under et kantbånd, eller den kan til og med være åpen, synlig på baksiden. Eller som i første tilfellet, vendes inn og under så det blir tre lag her også.

Det fins andre metoder å skjule sårkanten på også, for eksempel med sandwich-kanten som også Kate Davies snakker en del om, og som ofte er brukt på gamle, norske kofter og da kalt dobbel knappestolpe.
Og så er det heklemetoden, en gammel shetlandsmetode. Begge disse metodene (og andre metoder som brukes) faller likevel inn i en av de ovenstående, de er først og fremst estetiske valg, ikke strukturelle.

I rein ull kan man klippe uten støttesøm av noe slag, også
heklekant er unødvendig. Men det blir jo vakkert da. 
Med heklemetoden hekler man med fastmasker opp og ned midt på klippekanten. Er det Superwash-behandla garn, eller annet glatt garn (merino er et godt eksempel, eller det kan være blanda garntyper som med silke, bambus, alpakka) må man fortsatt sy med symaskin ved bruk av denne metoden, men fordelen er at man får en veldig vakker bakside hvis man både syr med symaskin og hekler. Det er derfor jeg kaller den en estetisk metode - heklemetoden er ikke noe alternativ til symaskinsøm ved glatt garn, og har man rein ull trenger man den ikke.

I merinogarn eller annet glatt garn, for eksempel Superwash-behandla, er rådet
å  sy med symaskinsømmer over klippekanten før klipping. Her er det også en
heklekant - fordi det blir penere da.  
I Norge har vi brukt relativt tykt garn når vi har strikka kofter, i hvert fall hvis vi sammenligner med det tynnere shetlandsgarnet, og da er det egentlig ingen annen god metode enn symaskinsøm. I tillegg er Superwash-behandla garn også et vanlig garn å bruke i plagg i Norge, igjen noe som borger for bruk av symaskinsømmer. Med tynnere garn i lettere plagg enn de vi har brukt de siste 50 årene kan det se ut som om dette er i ferd med å forandre seg. Heklemetoden kommer for fullt, så la oss kalle det ved det norske navnet. Klippekant med heklemetoden. 

15.6.14

Lite hverdag

… men veldig mange Hverdagsjakker!


Dette bordet med Hverdagsjakker blei vist fram i Sandefjord i helga. Hver juni reiser en flokk med strikkelystne med tog fra Oslo til Sandefjord, spiser lunsj og reiser hjem igjen. I år var det tre søstere som hadde gått berserk med med pinnene og strikka 6 Hverdagsjakker.
Alle var strikka i Kauni, og var etter vask og god bruk i vinter, supermyke.


Hvis du ikke kjenner Hverdagsjakka så er det denne strikka jakka som jeg lagde for 2 år siden. Min versjon er i Kauni og Visjö-garn, og er brukt i filler. Det er så deilig med en tynn ulljakke som kan slenges i en bag og tas på hvis det blåser litt, sånn som på Jomfruland.


Ukebladet Familien ville gjerne ha mønsteret og publiserte det i siste nummer i 2013. Her er et lite knippe av alle dem som allerede er strikka fra mønsteret i Familien.

Avtalen jeg har med Familien er at jeg etter 6 måneder kan selvpublisere det så nå kommer det som enkeltstående mønster. Mønsteret mitt er litt mer utfyllende fordi jeg har plass til det, og første setning er  formulert litt annerledes - den medførte dessverre litt uklarheter: Raglansøkningner og forminga foran skal begynne samtidig … ellers forflytter de 8 m seg en omg ned. Ikke at det spiller noen som helst rolle, men skal mønsteret følges slavisk så begynn dem samtidig.

Jeg gleder meg til å se enda flere Hverdagsjakker denne vinteren. Mønsteret kommer om ca 14 dager. 

4.6.14

Hva er det med disse svenskene?!

Jeg har spurt om dette før, hva i all verden er det som driver den svenske folkesjela? Jeg tror ikke jeg fikk svar da heller. OK, de er litt firkanta i huet (i motsetning til oss norske som vingler hit og dit og ombestemmer oss i hyrten og styrten når vi oppdager at det ikke var en så god idé likevel. Det skal de ha, det gjør de ikke, disse svenskene).

Men samtidig så er de så flinke, så kreative.


I går snakka jeg om verdens (presumptivt) korteste strikkemønster. I dag snakker jeg om knappakakene. Egentlig fra samme blogg, da. En blogg med røtter i Värmland, Husmorsskolan.
I helgen var det noe som het Garnfesten, i hele Sverige. Det er alle de små garnbutikkene som går sammen og har aktiviteter og felles informasjon rundt omkring. I Arvika inviterte Maja til fest med blant annet disse knappekakene. Gå inn og se på alle bildene - de er bare supersøte!

Oppskriften på deigen har de henta herfra (inneholder peanøtter) og så forteller de i blogginnlegget hvordan forme dem. Da jeg prøvelagde dem (jeg skal snart ha party her hjemme og da er det alltid greit å ha prøvd oppskriftene første) oppdaga jeg at det er helt essesielt at det brukes så mye hvetemel som det står i oppskriften, ellers blir de veldig feite og klissete. Jeg tror egentlig også at deigen kunne hatt godt av å stå 1 times tid før de ble stekt? Jeg er ikke sikker.
Og så oppdaga jeg at for at de skal bli fine knappefasonger er det viktig at ballene er mindre enn jeg trodde de skulle være. Mer som en klinkekule enn en golfball for å si det sånn. Jeg brukte lokket på en japansk eddik for å lage det senkede området, og spisepinner (skjønner dere hva vi spiser mye av her hjemme…?) for hullene.

I dag skal jeg prøve deigen på nytt, men med kokosmel i stedet for hvetemel.

Men dere, nå som det er så mange svensker her i Norge, kan vi få en garnfest her også? 

3.6.14

Verdens korteste mønster?

Selv om jeg skriver strikkemønstre på 6 til 11 sider får jeg likevel spørsmål, enten fordi jeg har klart å glemme noe eller fordi det rett og slett ikke er klart selv om jeg har brukt mange ord. Da står det respekt av mønstre som består av 6 setninger.


Mønsteret jeg snakker om er denne lua, som har fått navnet Majamössan i mangel på noe annet. Maja forteller at hun som hastigst skrev ned et gammelt mønster, glemte det og så dukka det opp igjen her om dagen. Og nå har publisert det hun fant. Hun husker ikke hvilken bok - er det noen som kjenner det igjen?


Sjøl kom jeg over det på Ravelry - selvfølgelig. Det var KatLinn som hadde strikka den, og baby, farge, konstruksjon og bilder gikk opp i en høyere enhet for meg, jeg blei forelska.

Det var i går. Den blei ferdig i går også, etter et par timers kveldsstrikking. Så ikke bare er mønsteret kort, men den er kjapp å strikke også.


Min er strikka i MadTosh Merino DK, i fargen Nutmeg. Garnet er ca 100 meter per 50 gram. Den veier 42 gram og er strikka på pinner 4 mm. Med min vanlige strikkfasthet (løs) tenker jeg det er størrelse 3-6 måneder, men jeg bare gjetter siden jeg ikke har noen baby å prøve på.


Jeg modifiserte mønsteret med et par forkorta rader rundt ansiktet, sånn at stoffet legger seg litt framover, og så strikka jeg på et par knytebånd i i-cord.

Da jeg strikka denne oppdaget jeg hvor lett det var å forandre på størrelse ved å legge opp mer eller mindre masker fra starten av, det er bare å eksperimentere. I tillegg skulle det være lett å strikke den i rettstrikk, strikke med noe blondemotiv, og kanskje til og med mønsterstrikk rundt kanten siden man strikker den rundt? Her er det mange muligheter. 

Og lageret økte …

Eller lager? Er det noe hyggelig ord for alt det vakre garnet jeg har hjemme?  Mens jeg tenker litt mer på det ordet kan jeg fortelle om d...